Daniel fra "Sorte hvisskere" (1998), har slått seg til ro i sitt nye hjemland, Italia. Sommeren skal han bruke til å synge annen gutt i en oppsetning av Tryllefløyten. Sommerjobben krever at han flytter hjemmefra for en stund, men under prøvene oppdager han at ikke alt er som det skal. De Sorte Hvisskerne, en ond makt som prøver å stenge døren til menneskenes ønskerom, er kommet tilbake. Sammen med Corinne, datter av en berømt operastjerne, og Solsikkesangerne, som representerer godhet og innsikt, tar Daniel opp kampen. Teksten beveger seg mellom to plan, et realistisk og et fantastisk, og som i den forrige boken, står konflikten mellom det gode og det onde sentralt. De Sorte Hvisskerne og Solsikkesangerne er materialiserte krefter, men samtidig knytter de en sterk forbindelse til negative og positive sider i oss mennesker; det mørke, dystre som stenger initiativ og kreativitet ute og det lyse, gode som representerer innsikt, håp og lengsel. Innvevd i dette perspektivet ligger Corinnes fortvilelse over å mangle et fast holdepunkt i tilværelsen. Kampen mot De Sorte Hvisskerne er da også først og fremst hennes kamp, men Daniel kan hjelpe for han forstår hva hun gjennomgår. Det er en mangesidig tekst med mange sidespor og detaljer hvor ikke alle oppleves som like nødvendige.