I boka Okto (Alene) tar forfatteren oss med til et lite samisk samfunn et sted på Finnmarksvidda omkring 50-60 åra. På en lett og elegant måte levendegjør hun samfunnet omkring hovedpersonen i romanen, Mihkkal, hans kjærlighet, sorg, savn og ny kjærlighet. Det handler også om nesten ødeleggende sorg og sorgbearbeiding. Boka tar oss med i dramatiske hendelser, men også inn i lek og gleder. Sjeldent fint makter forfatteren å tegne de indre følelser en ungdom gjennomgår både i glede og sorg. Men forfatteren glemmer heller ikke å flette inn de samiske ungdommers indre kamp om identitet og tilhørighet. Samisk: Girjjis miedusta calli min soames bas gilazii sis-Finnmarkkus 50-60-jagiin. Alkkit ja vuohkkasit govvida son servodaga mii lea valdopersovnna, Mihkkala birra. Calli govvida olbmuid cahpashusaid nu ahte eallit iezage muitalusas. Das lea garra rahkesvuohta jamoras, illu ja ahkitvuohta. Moras lea masa juo olbmo bilideaddji, muhto badjil sahtta beassat jus vuos vigga ja veahkki oazzu. Das leat dramahtalas dahpahusat, muhto maiddai illu ja suohttasat. Erenoamas bures naguda calli govvidit siskkaldas dovddui nuorra ferte vasihit sihke ilus ja morrasis. Muhto calli ii vajaldhute govvidit maiddai sami nuoraid siskkaldas faggasagaid identitehta ja gullevasvuoda harrai.