I den andre boka om klanen Månehauks barn er det barna Ko og Mana som forteller. Flokken er nå samlet, men strever fortsatt med å finne et nytt, godt sted hvor de kan leve. På sin vandring møter de nye utfordringer og mennesker med annerledes skikker og språk. Historien fabulerer over menneskehetens opprinnelse og eksistens og gir en troverdig beskrivelse av klanen og dens omgivelser. Fortellerstemmen som skifter mellom barna, er lavmælt og viser deres forskjellige personligheter, men også deres styrke. Mellom kapitlene kan vi lese gammelsagn og historier klanen har diktet i forsøk på å forklare sin eksistens. Bokas oversettelse er vellykket og får fram "ur-tonen" i språk og handling. Damm, 2002. 359 s.