Som ungdom måtte André du Bouchet (1924–2001) flykte fra hjemlandet Frankrike. Da han returnerte i voksen alder var språket, som han kjente landet sitt gjennom, blitt utilgjengelig for ham. I et forsøk på å komme i kontakt med landskapet sitt igjen, nå gjennom poesien, la han ut på utallige fotturer utstyrt med penn og papir. Resultatet ble denne diktsamlingen som kom ut i 1961. Den regnes som et av de viktigste verkene i fransk etterkrigspoesi. Omtalen er utarbeidet av Biblioteksentralen.