Gustav er 18 år og sitter i et ungdomsfengsel. Der prøver psykologen å få ham til å skrive ned sine tanker, en slags selvbiografi. Gustav går tilbake til den gang moren hans fikk vite at hun hadde en tumor på hjernen. Når hun forteller det blir han redd. Han vil ikke miste moren sin som han er så glad i. Gustav orker ikke å se at hun lider heller, at hun visner bortfor ham. Etter hvert kommer gutten i et umulig dilemma. Boken blir her et innlegg i debatten om barmhjertighetsdrap og aktiv dødshjelp.