Boken forteller om om en venneflokk, studenter, lærere, ingeniører, som utgjør en provisorisk dissentergruppe i Ceausescus Romania. De fleste av dem bryter sammen under trykket og begår selvmord, til dels etter at de har klart å komme seg til Tyskland. Fortellingene om de døde samles i jeg-fortellerens forsøk på å gjenkalle barndomsfragmenter, i et poetisk og assosiativt språk.