Den antikke bibeloversettelsen Septuaginta inneholdt flere bibeltekster enn vi i dag regner som kanon. Disse tekstene var apokryfer: tilleggstekster til Det gamle testamente, som ble skrevet mellom 200 f.v.t. og 100 e.v.t. Selv om de ikke regnes som kanoniske tekster innen protestantismen per i dag, har tekstene likevel påvirket evangeliene og flere av brevene i Det nye testamente.