Det norske samfunnet sto overfor store omveltninger i årtiene rundt unionsoppløsningen i 1905. Hovedstaden Kristiania var åsted for stor byggevirksomhet og tilflytting, og det var store sosiale forskjeller mellom høystatusstrøk i vest og mer kummerlige kår i nord og øst. Sykeligheten og dødeligheten var stor, men det var også stor utvikling innen medisin og helsevesen. I boken behandles hvorvidt dette helsearbeidet var en del av nasjonsbyggingen, og forfatterne ser på om dette var en utvikling med videre siktemål enn bare å gi befolkningen bedre helse. Forfatterne tar i bruk både bilder og tekst for å kaste lys over disse spørsmålene. Mye av materialet er hentet fra Rikshospitalet, som på denne tiden hadde en særlig sentral plass i den medisinske fagutviklingen i Norge. Har kilder. Ill. 176 s. Ib. 2005.