I romanen Ingen kunst skriver en sønn om sin mor. De møtes hver dag, spiser middag sammen, går turer i hjembyen Budapest. Hun forteller historier, gamle og nye, om 1950 tallet, om Ungarns fortballandslag og om fotballspilleren Pukás som oppvartet henne og reddet henne og familien fra deportasjonen. Boken gir en skildring av en familiehistorie og det kommunistiske diktaturet.