I boka møter leseren noen av dem med sterke historier om det å tilhøre de uønskede. Lippestad registrerer med uro hvordan vi, i velstående og vellykkede Norge, definerer stadig trangere rammer for normalitet. Han forteller om egne erfaringer som far til en datter med alvorlig sykdom, og gjennom samtaler med andre som har kjent på kroppen hvordan samfunnet reagerer på barn som er annerledes. Han skriver om sine møter med Desmond Tutu og sine besøk i en syrisk flyktningeleir, og utfordrer verdisyn og holdninger som i dag er utbredt.