Dorrit Weger er ugift, barnløs, ikke spesielt framgangsrik og har nådd en viss alder. Hun plasseres på Enheten, sammen med andre som klassifiseres som unyttige. Enheten er en reservebank for biologisk materiale. Et sted uten valgfrihet der alle må delta i psykologiske og medisinske eksperimenter og donere sine organer, ett etter ett, inntil det er tid for en sluttdonasjon. Forfatteren skildrer Dorrits liv fra hun skrives inn ved Enheten til hun undertegner dokumenter for sin endelige donasjon. Det er en fortelling om fortvilelse, frustrasjon, lengsler og savn, og om kynisk nyttetenkning forkledd som omsorg.