Det er den varmeste sommeren i manns minne. I den lille landsbyen Acqua Traverse i Sør-Italia er det bare barna som beveger seg frivillig utendørs. De kappløper gjennom de gule kornåkrene. Ni år gamle Michele taper, og som straff må han gå inn i et forlatt hus. Bak huset, i et hull i bakken, oppdager han en hemmelighet som tvinger han til å åpne øynene for en verden som tilhører de voksne. Jeg er ikke redd skildrer tapet av barndommenes uskyld.