Denne antologien tar for seg Grunnlovens virkningshistorie, både i det norske samfunnet og i våre nordiske naboland. Det som vi i dag regner for å være selvsagte menneskelige rettigheter og samfunnsmessige plikter, fikk sin første viktige utforming på 1800-tallet. Grunnloven spilte en avgjørende rolle for politisk deltakelse, opinionsdannelse og diskusjoner i brede lag av folket, selv om den ikke automatisk innførte et virkelig demokrati. Grunnloven var den mest betydningsfulle politiske faktoren i dannelsen av det moderne samfunnet. Boken er en avslutning på prosjektet «1814-grunnloven – Historisk virkning og sosial forankring» ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo.