Et dusin modige kvinner forteller hvordan avhengigheten til alkohol styrte deres liv. De forteller om fortvilelse og skam, men også om gjenreisning. Om hvordan de kan bruke erfaringene fra elendigheten til å finne de små gledene i livet. Flere av kvinnene ble regnet for ressurser i lokalsamfunnet. Likevel var deres avhengighet til alkohol så destruktiv for dem selv og deres familie at de vurderte å ta selvmord. Disse kvinnene forteller med sine historier at alkohol er en livsfarlig rusgift, enten den tas inn i form av sterke drinker eller som vin og øl. Ingen av dem valgte å bli alkoholikere. De begynte å drikke lik sine jevnaldrende, men endte opp som slaver, der trangen til fluktmiddelet fratok dem muligheten til å foreta frie valg.