Habermas (f. 1929) er en av de mest innflytelsesrike sosialfilosofer og vitenskapsteoretikere i Europa. Han var en av talsmennene for den tyske Frankfurterskolens "kritiske teori" og hadde stor betydning for studentopprørerne i siste halvdel av 1960-årene. I denne boken analyserer Habermas forholdet mellom offentlighet og privatsfære i den vestlige verden gjennom ulike historiske epoker. Med materiale fra en rekke samfunnsvitenskapelige disipliner drøftes spørsmålet om de vestlige samfunns formelt demokratiske styreform i våre dager har reell demokratisk funksjon. Habermas søker også å påvise at offentligheten ikke lenger utgjør noe kritisk prinsipp, samtidig som offentlighetsfæren stadig utvider seg. Utgitt første gang på norsk i 1971.