Øyvind Pålshaugen belyser i denne boken sentrale spørsmål innen moderne språkfilosofi og vitenskapsteori. Han er særlig opptatt av den moderne opplysningsfilosofen Habermas'' fortolkning av filosofer som Adorno, Derrida og Wittgenstein. Forfatteren søker å belyse et av de store spørsmål i tidensfilosofi, nemlig hvorvidt den vitenskaplige fornuft kan trekke opp klare grenser i forhold til andre fornuftsformer eller åndsvirksomheter. Med kildehenvisninger og litteraturliste.