Boken skildrer perioden fra Prio Levy blir arrestert i 1943, oppholdet i Auschwitz og fram til leiren ble befridd av russiske styrker 18. januar 1945. Boken er skrevet som et vitneprov om ekstrem lidelse, ydmykelse, brutalitet, nedverdigelse og smerte et menneske kunne gjennomgå i tyske fangeleirer. Boka reflekterer også over det å være menneske og hva som kan ta fra oss det menneskelige.