Dette er det andre bindet i et tobindsverk som setter personen Ibsen i sentrum. Vi følger Ibsens liv fra han forlater Roma i 1868 til hans død i Kristiania i 1906. Ibsen og hans verk plasseres i samtidens sosiale, politiske og kulturelle kontekst og forfatteren har gjennomgått kjente og ukjente kilder, gammel så vel som ny litteratur. Ibsens år i Tyskland blir for første gang nøye gransket og vi får en nyskapende analyse av Ibsens "aristokratiske individualisme" – hans syn på individ, samfunn, diktning og sin egen dikterrolle. I tillegg gjennomgås de store linjene i forfatterskapet og mottagelsene dramaene fikk.