Pernille, bokas jeg-person, har en redd stemme på skolen, sier svært lite og blir dermed nesten usynlig for de andre. Men hun iakttar og forteller livlig når hun kommer hjem. Hun får sitte ved siden av klassens bråkmaker Bob, og han får etter hvert stor plass i hennes tanker og drømmer. Ja, selv i konkurranse med rolige, gammelmodige Kjell Roald, holder Bob mål. Pernille får dagbok og en venninne som heter Marion, men Bob er fortsatt viktig og venninnene skriver brev til han, og kanskje det kommer et fra han også. Boka har en troverdig fortellerstemme som viser en personlig utvikling hos et barn, enkelt ordforråd og mye dialog. Den er illustrert med svart/hvitt strektegninger og har et åpent skriftbilde med store typer. Cappelen, 2001.