Boken tar for seg idétradisjonene som slo inn i norsk politikk på slutten av 1800-tallet, og som i tiden etter bidro til å forme Norges forestillinger om verden omkring oss og om Norges plass og rolle i den. Forfatterne presenterer hvilke forestillinger og idéer som har vært og er fremtredende i norsk utenrikspolitikk og setter disse i et større, politisk og idehistorisk perspektiv. De viser blant annet hvordan den liberale fredstanken har vært en vedvarende kraft i det utenrikspolitiske ordskiftet og drøfter hvorfor Norge har manglet en konservativ idétradisjon.