Prableen Kaur overlevde massakren på Utøya ved å spille død. I denne boken tar hun oss med tilbake til barndommen, til landsmøtekorridorene i Arbeiderpartiet og på innsiden av AUF. Hun skriver blant annet nært og utleverende om en skoletid preget av mobbing, depresjoner og alvorlig sykdom i familien. Men dette er også en bok om religion, om politisk oppvåkning, om partikamerater, om å være AUF-er, sikh og nordmann. Som nestleder i Oslo AUF måtte Prableen ringe og formidle dødsbudskapet til de etterlatte. Boken gir svar på hvor hun hentet styrken fra.