«Jeg reiser avgårde for å kunne puste, et sted hvor jeg vil være i stand til å rense meg selv, og holde tilbake det livet har gitt meg og skape mitt eget. Jeg føler jeg bor i et lånt hus. Det er på tide å finne mitt eget. Tilgi meg.» Calcutta 1967. Uten at familien har lagt merke til det har Supratik blitt farlig involvert i ekstremistisk politisk aktivisme. Drevet av et idealistisk ønske om å endre livet sitt og verden rundt seg, etterlater han seg et notat før han forsvinner. Den aldrende patriarken og matriarken i hans familie, De Ghoshes, regjerer over sin store husholdning uvitende om hva som skjer. Dette er en roman om hvordan vi ser på vår egen plass blant menneskene her på jorden. Er det mulig å se verden på en annen måte, og til hvilken pris?