Uten motsetninger kan vi ikke tenke. Motsetninger lærer vi å kjenne fra vi er ganske små. Det er disse store, universelle motstykkene som danner strukturen i måten vi tenker på. Det er de som gjør det mulig å tenke. Hvordan skulle vi forestille oss kulde uten å sette det opp mot varme? Mørke uten lys? Det uendelige uten den endelige? Oss selv uten de andre?