Boken handler om Anna Sethne (1872-1961), som var en av Norges mest markante pedagogiske lederskikkelser på 1900-tallet, og som arbeidet hele sitt liv for en skole der barnets aktivitetstrang og læringslyst skulle få en stor plass. Sethne var sentral i dannelsen av Norges lærerinneforbund i 1912, og ble selv leder for organisasjonen i 1919. Folkeopplyseren er også en historie om kvinnesak, om skoleutvikling på reformpedagogisk grunn, og om et menneskes urokkelige tro på opplysning for at barn skal kunne oppleve skolen som et sted å føle seg hjemme i.