Anna regner med å få en kjedelig sommerferie, fordi mora må jobbe hele sommeren. Slik blir det imidlertid ikke, for ved hjelp av mormors gamle medaljong kan hun reise til eventyrlandet Limanaki. Mormor er også med henne, og de besøker morfar, som er død, der. Det er en tilsynelatende trivelig verden, men med ett problem. Alle barn fra to år og oppover er forsvunnet. Det blir Anna og klassekameraten Williams oppgave å finne barna og befri dem. Boka veksler mellom besøk på aldershjemmet der mora jobber, og turene til Limanaki. På aldershjemmet et det også en gammel mann som har en forbindelse til Limanaki, gjennom kona som døde i unge år. Det er en fantasifull verden forfatteren skildrer, men en blir ikke særlig kjent med menneskene i Limanaki. Ellers inneholder boka noen fine og vare skildringer av forholdet mellom barn og eldre og også av vennskapet mellom Anna og William, som viser seg å være en annen en den hun har trodd. Språket er muntlig og direkte og med noen utradisjonelle bilder som f.eks. når Anna beskriver hvordan det føles når hun stryker William over ryggen. Ryggraden kjennes «humpete og varm». Tonen i boka er litt humoristisk, men samtidig har den også en alvorlig undertone. Omnipax, 2001.