Gabriel Finne (1866-1899) er blitt karakterisert som et steilt, ensomt og innestengt menneske. Melankolikerens tvil og fortvilelse er selve nerven i denne romanen. Den er en mørk kjærlighetsfortelling som skildrer lidenskap, forfall og undergang, til tider med en beksvart humor. Den opprinnelige språkdrakten er beholdt.