Med en bestefar som kjempet i skyttergravene under den første verdenskrig, en mor som under den andre gjennomlevde blitzkrigen i London og en far som deltok i invasjonen i Normandie, er krigen et konstant nærvær i fortellerens liv. Romanen er ifølge forlaget en beretning og fedre og sønner, om opprør mot autoriteter, om en families åpne og skjulte fortellinger, om å forsones og om å ta endelig avskjed. Med denne boken avslutter Ole Robert Sunde en serie med selvbiografiske romaner som begynte i 1984 med kortromanen den lange tekstens historie (1984).