Sigge Janson er en mester i å fortelle historier, og den som blir mest revetmed, er Sigge selv. Sannheten er så kjedelig, og det er berusende godt å være midtpunkt. Dette frustrerer mamma. På skolen går det noenlunde bra så lenge de har Jessica til frøken, men problemene tårner seg opp når Matti medden lange, svarte hestehalen skal være vikar. Sigge er med på å mobbe ham, til han opplever at Matti ikke bare har problemer i klassen, men også blant lærerne. Da føler han solidaritet med Matti; de har en felles fiende. Mor blir allergisk mot katten de fant i søppelet, og mormor kommer på sykehus. Sigge drar til Matti med katten på selveste julaften - og trekker Matti med seg hjem. Sigge er ikke bare en lyst-løgner, men er oppfinnsom og nysgjerrig. Det er mye humor i boken, og gode situasjonsbeskrivelser. Boken er ikke bare for de på 8 1/2. Innholdet vil også fenge oppover. Et par trykkfeil forekommer. Språket er enkelt, har mye dialog og er derfor lett å lese. Den er satt med gode type