Boken omhandler norsk kriminalpolitikk og den såkalte "tilsiktede smerten". Begrepet er noe man helst ikke snakker om, og da gjerne gjennom omskrivninger om mindre belastende ord. Espen Schaanning, professor i idéhistorie, tar et oppgjør med det han mener er regjeringens uvilje mot å tematisere smerte. Han peker på ulike konsekvenser av denne tausheten og forklarer hvorfor han mener at både offer og lovbryter kan vinne på at den tilsiktede smerten blir synliggjort.