Katten til morfar, Gråmann, er syk og skal dø. Morfar lever alene etter at mormor døde og har bare Gråmann som selskap, men Gråmann er blitt 14 år og er litt tykk og skjev. Emilie og Max synes at Gråmann og morfar passer godt sammen siden de begge er gamle og alene. Barna og morfar snakker om mye, deriblant døden, hva den innebærer, hvor de havner etter døden osv. Når katten tilslutt dør får de også oppleve døden på nært hold. Det er en bok til ettertanke, og illustrasjonene av Anne Holt underbygger og framhever den lune og gode stemningen i fortellingen.