Boken inneholder sentrale tekster av tre av Russlands viktigste teaterprofiler: Stanislavskij, Meyerhold og Evreinov. De er alle idealister som grunnla og drev sine egne teatre. Parallelt med det praktiske arbeidet reflekterte de over teaterkunsten, de har alle skrevet om teater og slik lagt ned en betydelig innsats på det teoretiske området. Deres syn har rot i praktisk erfaring, og tekstene representerer dermed en utpreget praksis-teori.