Rachel tar det samme toget hver eneste morgen. Hun vet at toget kommer til å stoppe på det samme signalet hver gang. Akkurat der hvor hun har utsikt over en husrekke med bakhager. Hun føler til og med at hun kjenner noen av menneskene som bor i et av husene. Jess og Jason kaller hun dem. Slik hun ser det, er livene deres perfekte. Om bare Rachel kunne ha vært like lykkelig. En morgen ser hun noe sjokkerende i hagen til paret. Det tar bare ett minutt før toget går videre, men hun har sett nok. Nå er alt forandret. Rachel øyner en mulighet til å bli en del av livet til de menneskene hun har observert på avstand. De vil komme til å skjønne det. Hun er mye mer enn bare den jenta på toget.