Espen Herbert Knutsen er ikke helt som alle andre, mildt sagt. Han liker å fundere over saker og ting og helst omsette sine funderinger til praktisk handling. Han har et svar på det meste, og det han ikke vet, gjør han alt for å finne ut av. Det meste går galt underveis, og Herbert er en vandrende katastrofe for sine omgivelser. Foreldrene prøver å snakke fornuft med han, men deres form har Espen Hebert liten forståelse for. Kaoset blir totalt da han, uten å informere foreldrene, bestiller snekkere for å bygge om huset til handicapstandard i tilfelle en i familien skulle havne i rullestol. Fortellingen er full av vanvittige og sprø innfall. Den er skrevet i jeg-form, og det er guttens tanker og hans synsvinkel leseren forholder seg til. Espen Herbert har en slags logisk tilnærmingsmåte til alle sine vidløftige påfunn, og det skaper en form for forståelse for alt han foretar seg. Boka er full av gode replikker og masse artig humor. Historien er skrevet i et lett, muntlig språk, og tekst