På dagtid er Rune bare Rune, men om natten er han superhelten Brune som ikke er redd for noen ting. Om natten lister Brune seg ut med pensel og brunmaling. Da er det selvfølgelig ikke Rune sin feil at Brune maler syklene til de store guttene i superhelt-timene. Dette er en fortelling om vennskap, mot og om å ta igjen, men også om å savne bestefaren sin, og om hvor galt det kan gå når superheltkreftene ikke lenger strekker til.