En liten lefse i klassisk Greene-ånd. Med lettbeint språk og korte scener som etterhvert utgjør en helhet. Karakterene lever og er akkurat sære nok. Når en tekstforfatter faller for datteren til oppfinneren av en parfymert tannkrem, og blir introdusert for hans sosiale sirkel av nyttige idioter, får han en helt ny måte å forstå ondskap på.