Fra hun var liten, har Benedikte lurt på hvem hun er. Hun har alltid vært redd for å vise følelser og redd for å slippe andre inn på seg. Helt til Benedikte møter Dag - han vekker til live følelser hun ikke trodde fantes, og sammen med Dag forsvinner det farlige. Da han gjør det slutt, lukker Benedikte seg helt inn i seg selv, og all skuffelse og aggresjon overfører hun på faren. Gjennom psykologistudiet får hun mot til å oppsøke en psykolog, og sammen med han begynner hun å nøste i livet sitt. Benediktes følelsesmessige problemer skyldes i stor grad det kompliserte forholdet til faren. Underveis i behandlingen beskylder hun han for incest, men erkjenner etter hvert at det ikke har vært tilfelle. Noen av problemene antydes å ligge lenger tilbake i familien. Forfatteren har nok ønsket å skape en situasjon der ingenting er svart hvitt eller at årsakssammenhengene er veldig opplagte. Benediktes følelsesmessige utvikling er troverdig beskrevet, men årsaken til de store problemene hennes blir stående litt uforløst, og handlingen gir ikke nok avklaring på farens rolle for hennes utvikling. Boka har en lavmælt tone, og et knapt, enkelt språk med mye bruk av korte setninger. Gyldendal Tiden, 1999. 234 s. (Ung+).