«Deilig tristesse.»

Kjølig, melankolsk og typisk britisk syntpop/post-punk. Dette er ambivalent musikk; den er både lett, uptempo og nesten dansbar, samtidig som den er innadvendt, lavmælt og nedpå. Det er ofte vokalen som trekker det ned, den har en sårbar, blek og trist teint. Her er det flere fine låter med flotte bassganger, gitarstrukturer og deilige syntdusjer.

Passer for deg som ...

mimrer tilbake til 80-tallet eller liker ambivalens.

GeirDeichman