Majorstuen leseutfordring 2024

Vi har reisefeber!!! Men det er ikke bare enkelt å finne tida og pengene til å reise jorda rundt. Heldigvis kan man komme langt med litteraturen!

Hver måned i 2024 vil vi trekke frem et geografisk område, lage utstilling i biblioteket og samle sammen lesetips til dere. Noen måneder har vi også arrangementer knyttet opp mot utfordringen.

Vi rekker ikke over alle landene i verden, men vi skal i alle fall komme oss innom de fleste verdensdelene. Arktis og Antarktis sparer vi til en annen gang.

Reisedokumenter legges ut på denne nettsiden, og pass utstedes på biblioteket. Der fyller du ut hvilken bok du har lest, måned for måned. Ved årets slutt kan du levere inn passet ditt til oss, og være med i trekningen av premier. Du må ha lest bøker fra minst sju av stedene for å være med i trekningen.

Tar du utfordringen?


Oktober: Los Angeles

[Los Angeles er en by i USA, i delstaten California. Byen har cirka 3,9 millioner innbyggere, og er USAs nest største by etter New York. Los Angeles er det økonomiske og kulturelle sentrum i Sør-California. Byen er også hjemsted for Hollywood, den amerikanske filmindustriens...]

Nei! Du våkner skrikende av marerittet: Palmetrærne langs Sunset Boulevard står i flammer og i swimmingpoolen flyter et nakent lik.

For vi reiser ikke til Los Angeles - vi drømmer byen. Onde drømmer om den mørke siden av livet, om livet i dunkle bakgater, om berusende fart i en kabriolet. Om å gå på den røde løperen, om å se Los Angeles tindrende natt under deg, sett fra Hollywood Hills.

Så vi reiser likevel – til mytenes LA, til anti-mytenes LA.

September: Argentina

Navnet «La Republica Argentina» eller «Sølvrepublikken» henger igjen fra kolonitiden hvor spanjolene feilaktig antok at det fantes store sølvforekomster i dette fruktbare landet. De kalte området for Tierra Argenta som strekker seg over sørspissen av Sør-Amerika, også kjent som Cono Sur.

46 millioner mennesker bor i landet Argentina, det nest største landet i Sør-Amerika i utstrekning og det tredje største i befolkning. Det er i tillegg en av verdens mest urbaniserte land hvor 93 prosent av innbyggerne bor i byer. Siden landet er så langstrakt kan du regne med et tropisk klima i nord og et subarktisk klima helt i sør.

I litteraturen har Argentina vært fødested for mange store forfattere som Jorge Luis Borges, Julio Cortázar, Manuel Puig, Alejandra Pizarnik og Juan José Saer. En del av disse er kjent for å skrive litteratur i sjangeren «magisk realisme», hvor overnaturlige hendelser er en del av det hverdagslige.

Denne tradisjonen kan observeres i den nye generasjonen med forfattere som presenteres her, men som også bærer preg av den turbulente tiden under militærjuntaens skrekkvelde på 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet.

Kilde: snl.no

August: Sør-Afrika

Fra opprettelsen av Sør-Afrika i 1910 førte landet en streng raseskillepolitikk. Fra 1948 strammet det hvite mindretallsregimet raseskillet og undertrykkelsen til under navnet apartheid. Apartheid ble offisielt avskaffet ved en serie lovendringer på begynnelsen av 1990-tallet og kulminerte med Sør-Afrikas første frie demokratiske valg i 1994. Den tidligere frigjøringsbevegelsen African National Congress (ANC) har vunnet alle valg siden frigjøringen.

Sør-Afrika er i dag en stormakt på det afrikanske kontinentet, men har fremdeles utfordringer med store sosiale forskjeller mellom fattige og rike.

Historien og de sosiale ulikhetene er tema i mye av litteraturen fra Sør-Afrika og mange forfattere har skrevet romaner først etter at de var tvunget i eksil. Sterke menneskeskildringer, gode naturskildringer, politiske og historiske tilbakeblikk setter også sitt preg på mye av litteraturen.

Nadine Gordimer fikk Nobelprisen i litteratur i 1991 og J.M. Coetzee fikk Nobelprisen i litteratur i 2003.

Kilde: snl.no

Juli: Afrikas horn

Afrikas horn betegner området helt øst i Afrika som hovedsakelig inkluderer landene Etiopia, Eritrea, Djibouti og Somalia. Det bor omtrent 140 millioner mennesker der, noe som tilsvarer omtrent 11% av Afrikas totale befolkning. Historisk har området vært sterkt preget av uroligheter og konflikter, noe som også gjenspeiles i mye av litteraturen.

Landene har etniske og språklige tilknytninger til hverandre, men området som helhet er svært sammensatt, med stort mangfold etnisk, kulturelt, religiøst og språklig. Det snakkes omtrent 130 språk i regionen, og opp mot hele 90 bare i Etiopia!

Skriftkulturen har en lang og spennende historie i Etiopia og Eritrea, og det finnes religiøse tekster helt tilbake til 300 e.v.t. på oltidspråket Geez. Den muntlige litterære tradisjonen er også lang. I den somaliske litteraturen har lyrikk en spesielt sterkt posisjon.

Vi har dessverre lite litteratur fra landene på Afrikas horn tilgjengelig på norsk, med noen unntak, da gjerne fordi forfatterne har skrevet på engelsk eller lever som diaspora-forfattere.

Oltidsspråket Geez var det offisielle språket i kongeriket Aksum (ca 100fvt - 600evt), i nåværende nord-Etiopia og Eritrea.

Aksum gikk over til kristendommen på 300-tallet, noe som gjør Etiopia til en av de eldste kristne nasjonene i verden. Geez var avgjørende for bevaring og spredning av religionen. Det finnes i dag religiøse tekster på Geez helt tilbake til 400-tallet.

Skriftsystemet, som også er kjent som etiopisk skrift, er bygd opp av tegn som består av konsonanter med en innebygd vokallyd, en såkalt “abugida”. Alfabetet består av omtrent 26 konsonanter, som med sine ulike vokalvarianter gjør at alfabetet til sammen har så mange som ca 280 bokstaver.

Skriftspråket oppsto først som et “abjad”, det vil si et alfabet bestående kun av konsonanter. Vokalene kom til på 400-tallet. I motsetning til andre semittiske språk leses Geez-skrift fra venstre til høyre.

Rundt 900-tallet ble Geez erstattet av Tigrinja og Amharinsk som talespråk, men skriftspråket besto. I dag bruker Tigrinya, Amharisk, Tigre og flere andre språk varianter av Geez som sitt skriftsystem. Det omtales da som “fidäl” som betyr “alfabet” eller “skrift”.

Juni: Australia

Australia er det tørreste bebodde kontinentet i verden og landet har den minst fruktbare jorden. Det er kun langs den subtropiske kysten i sørøst at landet har et temperert klima og her bor også mesteparten av befolkningen i byer som Melbourne, Sydney og Brisbane.

I nordlige deler av Australia er det et tropisk klima med vegetasjon som består av regnskog, skog, slettelandskap, mangrove sumper og ørken. Klimaet er sterkt påvirket av havstrømmer, og spesielt El Niño-fenomenet fører til periodisk tørke og tropiske lavtrykkssystemer som lager sykloner i det nordlige Australia.

Hvis det er et felles kjennetegn for australske romaner er det nettopp de atmosfæriske skildringene av den mektige, storslåtte og ofte truende naturen. Flere skildringer er lagt til Ødemarken (Outback) og Badlands (bad to travel) hvor naturen i seg selv er avgjørende for handlinger og motiver. Havet er også kraftfullt tilstede i litteraturen. I vår utstilling finner du bøker som tar deg med til forblåste øyer utenfor Østkysten eller f. eks til fyret Janus Rock på Vestkysten. Og selvsagt byr Australia på eminente forfattere som skriver fra byene som vi kjenner navnene på, men som de færreste har besøkt.

Sist, men ikke minst, er Australias kolonihistorie, som starter når den britiske sjøfareren James Cook i 1770 går i land syd for Sydney, et alvorlig bakteppe og tema i flere av romanene.

Mai: Japan

Japan har en lang og rik litteraturhistorie, som har gjennomgått store omveltinger. På 1800-tallet, i det som kalles Meiji-perioden, møtte den japanske litteraturen vestens romantradisjon, noe som kom til å gjøre sterkt inntrykk på mange japanske forfattere.

Forfatteren Shōyō Tsubouchi, skrev verket Shōsetsu shinzui (Romanens essens), hvor han hevdet at skjønnlitteraturens fremste oppgave er å skildre menneskesinnet, virkeligheten og samfunnet. En problemstilling for forfatterne av den moderne prosaen dreide seg om fortellerstemmen. Den vestlige realismen med sin allvitende fortellerstemme, var noe man prøvde å oppnå. Men det ble vanskelig i praksis, da det japanske språket ikke har noe naturlig skille mellom første og tredje person. Det var først når japanske oversettere skulle gjendikte vestlige romaner til japansk på midten av 1800-tallet, at de personlige pronomenene kare (han) og kanojo (hun) begynte å bli alminnelige.

Et nullpunkt i Japans moderne historie, øyeblikket som endret alt, er 15. august 1945. Denne dagen kunne man høre keiser Hirohito i en radiotale, hvor han kunngjorde at landet godtok Potsdam-erklæringens krav om betingelsesløs overgivelse. Fram til dette øyeblikket var keiseren dyrket som en gud av det japanske folk, og nesten ingen hadde hørt stemmen hans. Forfatteren Kenzaburō Ōe, som da var 10 år gammel, skriver om øyeblikket: “De voksne satt rundt radioen og gråt. Barna samlet seg utenfor på den største veien og hvisket i sin forvirring. Vi ble mest overrasket og skuffet over det faktum at keiseren hadde snakket med slik menneskelig røst.”

Kilde: Forordet til “Knakketiknakk: Korte fortellinger fra Japan 1895-2012 (Bokvennen forlag 2018), redigert av Reiko Abe Auestad, Ika Kaminka og Magne Tørring.

Når det gjelder den japanske samtidslitteraturen, har kvinnelige forfattere fått stor internasjonal oppmerksomhet. Det skjedde et gjennombrudd med forfatteren Haruki Murakami, og bøkene hans ble internasjonale bestselgere. Og på senere tid har det kommet en bølge av kvinnelige japanske forfattere, som gjendiktes og leses over hele verden.

Mieko Kawakami ble en global sensasjon med boka “Pupper og egg”. Andre sterke stemmer er Yoko Ogawa, Sayaka Murata, Hiromi Kawakami, Yuko Tsushima, Banana Yoshimoto, Yoko Tawada and Hiromi Ito.

Forfatterne skriver med skarp penn og forskjellig blikk, om alt fra den døgnåpne høyteknologiske byen som aldri sover, til plastikkoperasjoner og kvinnekropp. De skriver om familiestruktur, om økokatastrofen, om ensomhet, om sjamaner og fjellhekser.

Når det gjelder den japanske samtidslitteraturen, har kvinnelige forfattere fått stor internasjonal oppmerksomhet. Det skjedde et gjennombrudd med forfatteren Haruki Murakami, og bøkene hans ble internasjonale bestselgere. Og på senere tid har det kommet en bølge av kvinnelige japanske forfattere, som gjendiktes og leses over hele verden.

Mieko Kawakami ble en global sensasjon med boka “Pupper og egg”. Andre sterke stemmer er Yoko Ogawa, Sayaka Murata, Hiromi Kawakami, Yuko Tsushima, Banana Yoshimoto, Yoko Tawada and Hiromi Ito.

Forfatterne skriver med skarp penn og forskjellig blikk, om alt fra den døgnåpne høyteknologiske byen som aldri sover, til plastikkoperasjoner og kvinnekropp. De skriver om familiestruktur, om økokatastrofen, om ensomhet, om sjamaner og fjellhekser.

Få også med deg:

April: India

Mot slutten av 1700-tallet bidro kristne misjonærer og liberale indere til innføringen av engelskspråklig undervisning på indiske skoler. I 1835 vedtok kolonimakten at engelsk skulle erstatte de tradisjonelle språkene sanskrit og persisk.

Den bengalske reformatoren Raja Rammohan Roy (1774–1833) anses i dag som grunnleggeren av den engelskspråklige litteraturen i India.

I kjølvannet av reformasjonen ble den store og klassiske indiske litterære kanon oversatt til engelsk. Oversettelsene ble spredt verden rundt og indisk engelskspråklig poesi fikk internasjonal anerkjennelse og status.

Rabindranath Tagore fikk Nobelprisen i litteratur i 1913 for sine oversettelser av egne Bengali-dikt til engelsk! Verdenskjente indiske forfattere som Arundhati Roy, Salman Rushdie, Megha Majundar, Amitav Ghosh og Rohinton Mistry skriver alle på engelsk.

Kuriositet for krimelskere:

Krim er en utbredt sjanger i India. Sjekk ut thrilleren I syndens tid av Deepti Kapoor. Boken omtales som Indias svar på Gudfaren og er en familiesaga som skildrer livet i skyggen av mektige familier, ekstravagante fester, skitne forretninger og korrupte politikere. Boka gir et unikt innblikk i dagens India.

Krimforfatter Sven Petter Næss har indisk far og i hele fire bøker kan du bli bedre kjent med politietterforskeren Harinder Singh. Våren 2024 er han aktuell med den femte boka i serien Løvinnen.

Få også med deg:

Mars: Benelux

Benelux består av landene Belgia, Nederland og Luxembourg, som historisk sett har vært samlet i landskapet Nederlandene. Området preges i dag av et stort språklig mangfold: Her snakkes og skrives det nederlandsk og flamsk, tysk, fransk, luxemburgsk og frisisk.

Det litterære landskapet er like variert som det språklige, så her kommer noen forslag.

Jeg vil lese ...

... et satirisk oppgjør med nederlandsk kolonipolitikk:

Multatuli (NL): Max Havelaar

... om oppvekst under og i skyggen av 2. verdenskrig:

Hugo Claus (BE): Belgias sorg

Marga Minco (NL): Bitre urter

... en roman som byr på en forrykende historietime:

Lisa Weeda (NL): Aleksandra

Ilja Leonard Pfeiffer (NL): Grand Hotel Europa

... moderne beretninger om mennesker på flukt:

Kader Abdolah (NL): Spikerskrift

Tommy Wieringa (NL): Murat Idrissis død

... en samtidsroman om kjønn, identitet og lengsel:

Lukas Rijneveld (NL): Min kjæreste skatt

Tobi Lakmaker (NL): Historien om min seksualitet

... en psykologisk thriller:

Peter Buwalda (NL): Bonita Avenue

Herman Koch (NL): Sommerhus med svømmebasseng

Lize Spit (BE): Smeltet

... poesi:

Hugo Claus (BE): Oostakker-dikta

Cees Noteboom (NL): Hva øyet ser

Få også med deg:

Februar: Grønland

Grønland er med sine nær 2 millioner kvadratkilometer verdens største øy, og et selvstyrt land. Etter flere hundre år under dansk styre har landet siden 1979 hatt eget hjemmestyre, og parlamentet er Grønlands Landsting. Det bor ca 56000 mennesker på Grønland i dag. Kalaallisut er det eneste offisielle språket, det er en del av den inuittiske språkfamilie. Inuitt betyr "menneskene". De aller fleste på Grønland bor i hovedstaden Nuuk.

Grønlandsk litteratur er i stor grad basert på muntlige tradisjoner med sagn og sanger som gjenspeiler og forteller om folks liv på den snø- og islagte øya. Tidsskrifter og aviser har hatt sentral betydning for det trykte ord, og i 2021 ble forfatter Niviaq Korneliussen første grønlender som ble tildelt Nordisk Råds litteraturpris.

Ord vi kjenner eksportert fra Grønland er bl.a. kajakk, anorakk og igloo.

Januar: Kaukasus

Kaukasia er et landskap som ligger i landene Russland, Georgia, Armenia og Aserbajdsjan. Disse landene ble uavhengige etter Sovjetunionens fall på begynnelsen av 1990-tallet. Kaukasia har fra gammelt av vært et tilfluktssted og en gjennomfartsvei for mange folkeslag. Det er er et av de kulturelt, språklig og biologisk mest varierte områdene i verden. Det 186 100 kvadratkilometer store Transkaukasia er oppdelt i Georgia, Armenia og Aserbajdsjan. Store Kaukasus er betegnelsen på den 1200 kilometer lange fjellkjeden som skiller mellom Nord- og Sør-Kaukasia, med Elbrus 5642 meter over havet som høyeste topp.

Kaukasus har hatt stor tiltrekningskraft på reisende og intellektuelle. Både Knut Hamsun og Fridtjof Nansen har latt seg beruse av denne majestetiske og magiske fjellkjeden på sine reiser. Skildringene kan leses i Hamsuns bok I eventyrland og Nansens bok Gjennom Armenia.

Det er ikke mange armenske, georgiske og armenske forfattere som er oversatt til norsk, men mange har lest Det åttende livet av Nino Haratischwili. Jelena Botsjorisjvili er en annen georgisk forfatter som skriver både underfundig og fantasifullt om mennesker på flukt, om krigens meningsløshet, døden og ikke minst om kjærligheten - som selv i de mest absurde livssituasjoner ser ut til finne måter å spire på.

Aserbajdsjanske Günel Movlud er en norsk fribyforfatter bosatt i Levanger. Hun måtte flykte fra sitt hjemland i 2013 på grunn av sine kritiske ytringer mot blant annet de patriarkalske strukturene i samfunnet. Hennes første norske roman Marina er kjøpt inn av Norsk Kulturfond og romanen fører oss inn i et realistisk skrekkscenario anno 2020 i den kaukasiske regionen, der menneskeverd og humanitet fortsatt blir trampet på, fattigdom, kriminalitet og korrupsjon florerer, og oligarker og politiske potentater styrer samfunnet etter eget forgodtbefinnende.

Få også med deg: