I 1879 seilte en skute fra Bergen med kurs for en øy i Det indiske hav. Om bord var et førtitalls misjonærer, handelsmenn og eventyrere. Skuta var sponset av byens 430 misjonsforeninger.

Om øya visste de ikke noe annet enn at “ingen eide den”. De innfødte skulle få det glade evangelium, og bergenserne skulle bli kolonimakt helt på egen hånd.

Denne ekspedisjonen har i seg all den hybris som preger både imperialisme og misjon. En fortelling om en utopi som starter som komedie og slutter som tragedie.

Fartein Horgars roman "Kolonistene" er fritt tuftet på disse hendelsene. Det er en fullblåst sjøroman som viser ideene kolonialismen er fundert på - ideer som skulle forandre verden for all framtid.

Horgar kåserer og krydrer det hele med bilder og tidsrelevant mandolinmusikk.

Fartein Horgar (f. 1955) er selv oppvokst på misjonsmarken og har et langt forfatterskap bak seg. Hans bøker handler i særlig grad om kolonialisme og rasisme – sist romanserien om Norges rolle i Dansk Vestindia.