Forfatter Nikolaj Frobenius og forfatter og psykolog Nadia Ansar utforsker begge hvordan psykedeliske stoffer kan gi sjelsettende opplevelser, eksistensielt og intellektuelt. Med utgangspunkt i to av høstens mest interessante bøker, spør vi: Hvordan forstå og fordøye psykedeliske erfaringer gjennom skriving? Og hvordan kan disse innsiktene endre vår forståelse av hva bevissthet er?

Litteraturhistorien er full av litterære – og faktiske – erfaringer med psykedeliske stoffer. Kunstnermyten der rus og genialitet er uløselig knyttet sammen, er velkjent for de fleste. Hvorfor trekkes mange forfattere og kunstnere mot uortodokse metoder for sjelegransking?

I dag forskes det bredt på psykedelisk terapi, og i august ble psykedelisk medisin godkjent som offentlig behandling i Norge. Noen snakker om en psykedelisk renessanse, andre om en ekstrem selvoptimaliserende trend – og et kolonialistisk overklassefenomen. Hvorfor lar så mange seg lokke av denne mystiske, og risikable, opplevelsen?

I Nikolaj Frobenius’ roman ‘En uventa dragning mot jungelen’ møter vi en forfatter, far og ektemann som idet han erkjenner sitt rusmisbruk, faller ned i en tilstand av angst og mørke. Kan inntak av den psykedeliske teen ayahuascha i jungelen i Peru hente frem tapte minner og reparere språkløse sår, og hva kan dette egentlig endre?

Også Nadia Ansar utforsker det å reparere noe i seg selv: I ‘Forsoninger’ skriver hun med både et terapeutisk og eksistensielt blikk på menneskers søken etter forsoning og frigjøring. Selv prøver Ansar psilocybin i et forsøk på å forstå og akseptere seg selv. Hvordan beskrive opplevelsen av sin egen død og oppstandelse, og hva gjør det med et menneske?

Forfatter og professor i sosiologi Willy Pedersen leder samtalen. Han har skrevet flere bøker om rus og ruskultur, og er i høst aktuell med ‘Rusmidlenes skjønnhet og smerte’.