Narhalie Sarraute regnes som en pioner i utviklingen av den franske nyromanen. Denne romanen, som ble utgitt på fransk i 1959, handler ytre settom et ungt Parisektepar som vil overta en leilighet etter en tante. Men teksten kretser først og fremst om ektemannen, Aalain Guimiez. Hans familie tilhører et solid, borgerlig fransk miljø, der Alain ikke føler seg hjemme. Hans høyeste ønske er å bli tatt opp i kretsen rundt den feterte forfatterinnen Germaine Lemaire. Bildet av henne og hennes "hoff" er ironiskog fornøyelig skildret. Utgitt første gang på norsk i 1967.