Handlingen er lagt til mellomkrigstiden og skildrer den siste barndomssommeren til Giacomo, yngste sønn i en familie fra Milanos borgerskap. Han er en drømmer som i løpet av intense sommeruker opplever både smertefull og forvirrende erotisk oppvåkning. Her handler det om avskjed i dobbel forstand: avskjed med førkrigstidens borgerskap og avskjed med barndommen og dens uskyld. Romanen ble første gang utgitt i 1956 og blir betraktet som forfatterens mesterverk.