Det er en sann glede at det finnes filmer som denne. Her får man overvære nærmere tre timer med det samme scenariet, en far og en datter, en og en halv potet, knapt litt salt, noen glass Palinka, dag etter dag, i et forblåst, svarthvitt landskap. Også denne hesten, som sakte men sikkert går hen og gir det hele opp.