Her har du et knippe filmer som virker gåtefulle og unnvikende når du forsøker finne ut hva de «egentlig» handler om, filmer som når de er slutt, får deg til å utbryte «å søren, jeg skjønner fremdeles ingenting». Samtidig sitter du likevel igjen med en tilfreds følelse av å ha sett en viktig film, en som berørte deg, kanskje en som snakket til deg fra et annet sted enn logikken. Noen av filmene er saktegående og lavmælte, som Tarkovskijs, andre hektiske og bråkete som Lynch sine.