Psykologen Kris Kelvin blir sendt til romstasjon som utforsker planeten Solaris. Underlige ting skjer på planeten, en av de tre forskerne har begått selvmord og de to andre er nesten gale av hallusinasjoner. Filmen bygger på en roman av den polske forfatteren Stanislaw Lem. Handlingen i "Solaris" finner sted i det ytre rom i fremtiden, men filmen handler kanskje mest om menneskesinnet. Heller enn å kategorisere filmen som science fiction, betegnet regissøren Tarkovskij "Solaris" som en "etisk fiksjon". Vi konfronteres ikke med vitenskapens muligheter, men med dens begrensninger. Mennesket reiser ut i rommet med hele seg selv i bagasjen både som individ og som representant for menneskeheten. Regissøren påpeker det meningsløse i menneskets streben etter å utforske sine omgivelser uten først å ha et fundament. Hva gagner det mennesket å vinne hele universet hvis det ikke kjenner sin sjel? Et ørlite skritt nærmere selverkjennelse vil mangedoble vår forståelse av omverdenen.