Bortsett fra "Far Goriot" og "Eugénie Grandet" er nok denne romanen blant demest leste av Balzacs verker. Boken er en delvis fortsettelse av "Tapte illusjoner", som kom ut i samme serie i 1998. Igjen er det skjebnens lunefulle spill med mennesket som står i fokus. Denne gang blir den karaktersvake og lettpåvirkelige Lucien, som vi husker fra "Tapte illusjoner", ført inn i en svimlende rekke av katastrofer - helt til den endelige tragedien innhenter ham.