Bruce Chatwin var fascinert av nomadetilværelsen, og levde i årevis i ørkentrakter der han fotograferte og skrev. I denne romanen tar han leseren med til aboriginene i Australia og viser hvordan sangen spiller en sentral rolle i deres kultur. I følge skapelsesmytene vandret stamfedrene på kontinentet i drømmetiden og sang navnet på alt som kom i deres vei - dyr, fugler, planter, steiner og vannhull. Slik sang forfedrene verden til liv, og hvis sangen glemmes, dør landet. Chatwin stiller spørsmålet om menneskeneer skapt for å vandre, og undres på om vi kanskje fortsatt burde leve på denne måten. Episoder fra reisen bidrar også til å levendegjøre forfatterensutforskning av det indre landskapet.